Vibrasjonsterapi

Vibrasjonsterapi fungerer ved å sende raske, rytmiske vibrasjoner inn i muskelen, noe som øker blodstrømmen, vekker opp koblingen mellom hjernen og muskelen og sier til kroppen at den skal lette på den spenningen som begrenser bevegelse.

Inne i hver muskel finnes nervesignaler som hele tiden rapporterer til hjernen om muskelen er strukket, spent eller i bevegelse. Når du applicerer vibrasjon begynner disse signalene å avfyre raskt og gjentatte ganger. Hjernen tolker det som at muskelen er aktiv og svarer med å øke blodstrømmen til området. Samtidig sier vibrasjonen til nervesystemet at det skal lette på den beskyttelsesspenningen som kroppen ofte holder uten at vi merker det, og som begrenser hvor fritt vi kan bevege oss. Effekten merkes raskt: muskelen kjennes mykere, varmere og mer klar til å brukes.

Forskning viser konsekvent at vibrasjonsterapi øker blodstrømmen, reduserer opplevd muskelømhet og forbedrer bevegelsesspekter i behandlede muskelgrupper.

Ja. Vibrasjonsterapi øker blodstrømmen til ømme muskler, noe som akselererer fjerningen av de avfallsstoffene som forårsaker smerte og stivhet etter trening.

Treningsømhet oppstår fordi trening forårsaker små bristninger i muskelfibre og fører til at avfallsstoffer samler seg i vevet rundt dem. Det er disse avfallsstoffene, ikke bristningene i seg selv, som gir den verkende, stive følelsen dagen etter. Vibrasjonsterapi øker blodstrømmen direkte i det berørte området, noe som hjelper kroppen med å raskere skylle ut avfallet og levere frisk oksygen til musklene. Dessuten sender vibrasjonen signaler til nervesystemet om å dra ned på smerteopplevelsen i det behandlede området.

Studier viser tydelige reduksjoner av treningsømhet og raskere restitusjon av muskelstyrke hos personer som brukte vibrasjonsterapi etter trening sammenlignet med passiv hvile.

Ja. Vibrasjonsterapi reduserer den beskyttelsesspenningen kroppen holder i muskler og bindevev, noe som gjør at man kan bevege seg friere uten at kroppen bremser.

Begrenset bevegelighet handler sjelden om at muskelen er for kort. Det handler oftere om at kroppen holder igjen. Nervesystemet opprettholder en slags grunnleggende spenning i muskler og bindevev som et beskyttelsestiltak, og det er den spenningen som gjør at man kjenner motstand når man strekker ut. Vibrasjonsterapi sier til nervesystemet at det er greit å lette på det motstandet. Bevegelsesspekteret åpner seg ikke fordi muskelen har blitt lengre, men fordi kroppen har sluttet å holde igjen. Dessuten varmer den økte blodstrømmen opp vevet, noe som gjør bindevevet mer smig.

Forskning viser tydelige økninger av bevegelighet i hofte, skulder og bakside av lårene etter vibrasjonsterapi. Studier bekrefter at vibrasjonsterapi applicert før stretching gir bedre bevegelighetsresultater enn stretching alene.

Ja. Vibrasjonsterapi forbereder musklene til trening ved å skjerpe koblingen mellom hjernen og musklene og gjøre dem mer klare til å aktiveres.

Det er litt som å starte opp en datamaskin før du begynner å jobbe. En kald, uoppvarmet muskel har dårligere blodstrøm og en treg kobling til nervesystemet. Det gjør at den aktiveres langsommere og er mer sårbar for skade. Vibrasjonsterapi øker blodstrømmen til muskelen, varmer opp vevet og holder den nevrale koblingen varm. Når du begynner å trene svarer musklene raskere, aktiveres mer presist og kan produsere kraft mer effektivt fra første repetisjon.

Forskning viser forbedret muskelaktivering og kraftproduksjon i muskler som ble behandlet med vibrasjonsterapi før trening, sammenlignet med muskler som ikke ble forberedt.

Lokal vibrasjonsterapi appliceres direkte på en spesifikk muskelgruppe via en håndholdtenheten. Helkroppsvibrasjon appliceres via en plattform du står på og påvirker hele kroppen på en gang. De gir ulike effekter og passer for ulike situasjoner.

Med lokal vibrasjon kan man behandle nøyaktig de musklene som trenger det, for eksempel legger, lår eller skuldre, og styre frekvens og intensitet presist. Det er riktig verktøy for målrettet restitusjon og oppvarming. Helkroppsvibrasjon aktiverer alle muskler i kroppen som bærer vekten din simultant. Det er mer effektivt for generell trening og for å stimulere skjelettet, men gir ikke den samme presisjonen som lokal vibrasjon.

Forskning viser sterkere målrettede effekter på enkeltmuskelgrupper med lokal vibrasjon. Helkroppsvibrasjon gir ytterligere fordeler for balanse og beinmasse.

Ja, for friske personer ved normale innstillinger. Det er noen områder man bør unngå.

Vibrasjonsterapi er ufarlig å bruke på myke muskler og vev. Det man bør unngå er å applicere det direkte over ledd, bein eller ryggraden, da det kan forårsake ubehag og irritere ledd og ligamenter. Applicer det heller ikke på et område med en akutt skade, åpent sår eller kraftig betennelse. Hvis man har dyp venetrombose (blodpropp i benet) skal man ikke bruke vibrasjonsterapi uten medisinsk rådgivning.

Vibrasjonsterapi har et sterkt sikkerhetsprofil i forskning og klinisk bruk ved normale innstillinger.

Ja, med regelmessig bruk. Vibrasjonsterapi forbedrer kroppens evne til å kjenne sin posisjon i rommet, noe som er grunnlaget for god balanse.

Balanse avhenger av at hjernen hele tiden får presis informasjon fra sensorer i muskler og ledd om hvor kroppen befinner seg og hvordan den beveger seg. Vibrasjonsterapi forbedrer den informasjonsoverføringen ved gjentatte ganger å aktivere disse sensorene. Jo mer de trenes, jo skarpere og raskere blir signalene deres til hjernen. Resultatet er at kroppen reagerer raskere og mer presist når balansen forstyrres, for eksempel når man tråkker på et ujevnt underlag eller gjør en rask bevegelse.

Forskning viser forbedringer i balanse og reaksjonstider hos personer som brukte vibrasjonsterapi regelmessig, både hos friske og hos personer i rehabilitering.

Det finnes forskning som støtter dette, særlig for eldre og for personer som ikke kan trene med høy belastning.

Skjelettet styrkes av mekanisk belastning. Det er samme prinsipp bak styrketrening: når bein utsettes for belastning tilpasser de seg og blir sterkere. Helkroppsvibrasjon skaper en rask, lavintensiv mekanisk stimulering gjennom hele skjelettet. Det aktiverer de cellene som bygger opp bein og demper de cellene som bryter dem ned. Det er særlig verdifullt for den som ikke kan springe eller hoppe, da det gir et beinistimulus uten den belastningen som hard trening krever.

Forskning viser beskjedne men konsekvente forbedringer i beinmasse i korsrygg og hofte, særlig hos eldre. Vibrasjonsterapi erstatter ikke styrketrening, men er et meningsfullt alternativ for den som ikke kan trene tungt.

Vibrasjonsterapi bruker kontinuerlige, myke oscillasjoner (svingninger) som primært aktiverer nervesystemets kobling til muskelen. Slagterapi leverer kraftige, raske slag som penetrerer dypere inn i vevet. De utfyller hverandre.

Vibrasjonsterapi er best på å forberede muskelen neuralt, det vil si å skjerpe koblingen mellom hjernen og muskelen og forbedre kroppens posisjonssans. Slagterapi er best på å direkte bryte opp knuter og stivt vev og gir raskere lokal smertelindring. Hvis man har vondt i et spesifikt punkt i muskelen er slagterapi mer effektivt. Hvis man vil forberede musklene til trening eller forbedre bevegeligheten er vibrasjonsterapi mer effektivt.

Forskning viser at vibrasjon gir sterkere effekter på nervesystemets kobling til muskelen. Slagterapi gir sterkere effekter på direkte vevsslipp og dypere penetrasjon.

Daglig er fullt mulig. Korte økter før og etter trening gir konsekvente fordeler uten å trøtte ut vevet.

Kroppen vänjer seg ikke ved vibrasjonsterapi på samme måte som den kan vänne seg til andre typer stimulering. Effektene på blodstrøm og nervesystemets kobling til muskelen tilbakestilles raskt mellom øktene, noe som gjør daglig bruk mulig. Man trenger heller ikke bruke det lenge hver gang. 1 til 2 minutter per muskelgruppe er tilstrekkelig for forhåndstreningsaktivering. 5 til 10 minutter per område er tilstrekkelig for ettertreningsrestitusjon.

Forskning viser konsekvente forbedringer i muskelfunksjon og redusert treningsømhet med daglig bruk, uten rapporterte bivirkninger.